Luge kom relativt sent inn i OL-programmet. Det skjedde i 1964 i Innsbruck. Siden den gang har konkurranser blitt avholdt på alle vinter-olympiske leker. Under konkurransen stiger idrettsutøvere ned fra fjellet langs den forberedte banen i enkelt eller dobbelt slede. Ingen styreutstyr på sleden. Luge kontrollerer "kjøretøyet" hans og endrer kroppens stilling.
Fjellfolk har alltid vært i stand til å komme seg ned på kanene fra bakkene. Historien med akebakker begynte imidlertid i 1883, da elskere av denne typen fra forskjellige land samlet seg i Sveits og holdt sine første internasjonale konkurranser. Den internasjonale føderasjonen dukket opp tre tiår etter denne hendelsen og varte i 22 år, hvoretter den kom inn i Bobsleigh og Toboggan Federation. Avgjørelsen om å inkludere i programmet for vinter-OL ble tatt på begynnelsen av 50-tallet av forrige århundre. Kalkrytteres konkurranser erstattet skjelettkonkurranser. I 1955 ble det første verdensmesterskapet arrangert, og to år senere ble International Luge Federation endelig dannet, som eksisterer til i dag.
Deltakerne går sekvensielt til starten. Tiden der neste idrettsutøver begynner nedstigningen etter at forgjengeren har forlatt banen, er bestemt av reglene. Vinneren er den som vil gå distansen på minst mulig tid. Rekkefølgen på første start bestemmes av loddtrekning, forestillingssekvensen i de følgende løpene - i henhold til resultatene fra de forrige. Total tid er summen av resultatene fra flere løp. I enkeltkategorier er resultatene fra fire løp oppsummert, i dobler - to.
Helt fra begynnelsen var det tre typer konkurranser i OL-programmet: Singler for menn og kvinner og dobbeltspill for menn. Lag stafettløpet vil også vises i programmet for de olympiske leker i 2014, når enslige og par fra samme lag starter etter hverandre etter hverandre.
Det nasjonale olympiske laget kan inneholde 10 idrettsutøvere - 7 menn og 3 kvinner. I enkelthendelser stiller laget 3 utøvere i hver kategori, i dobler - 2 mannskaper. Det er aldersbegrensninger: Idrettsutøvere under 16 år har ikke lov til olympiske konkurranser.
En av betingelsene for konkurransen - utøveren må ikke miste sleden langs veien og komme til målstreken med dem. Ellers blir deltakeren fjernet fra konkurransen. Samtidig er det tillatt å bryte forbi distansen. Hvis atleten har falt eller stoppet, kan han igjen sitte på pulken og fortsette på banen.
I luge er det mange begrensninger. Reglene styrer utformingen av pulken og dens masse. Før konkurransen veies også atleten selv og utstyret hans, inkludert kjeledress, hjelm, hansker og sko.
Olympiske luge-konkurranser holdes på kunstige baner. En tre- eller betongbase er dekket med is, hvis temperatur ofte holdes kunstig. Ruten med en lengde på 800 til 1200m skal inneholde fra 11 til 18 svinger med en minimumsradius på 8m. Høydeforskjellen er også regulert, som er 70-120m, og bredden på rennesteinen er fra 130 til 150 cm.