Selv om OL-charteret erklærer separasjon av bryting fra politikk, fungerer dette prinsippet i praksis ikke bra. En offentlig hendelse av denne størrelsesorden kan ikke annet enn å brukes i det globale politiske spillet. I 1984, den eneste gangen i Sovjetunionens historie, ble politiske motiver årsaken til at dets idrettsutøvere ikke deltok i de olympiske leker.
I 1980, for den første, og som en konsekvens av det, viste det seg, den eneste gangen som sommer-OL ble arrangert i Sovjetunionen. Det var en tid da den kalde krigen mellom landene i de sosialistiske og kapitalistiske leirene nådde sin maksimale intensitet, noe som ikke annet enn å påvirke OL. Den første avholdelsen av en sportsbegivenhet av denne størrelsesorden i USSR kunne bli en kraftig propagandasalve i denne krigen, så motstanderne tok forebyggende tiltak ved å organisere en boikott av OL i Moskva. På offisielt nivå begynte denne ideen først å bli diskutert i det britiske parlamentet, og den påfølgende introduksjonen av sovjetiske tropper i Afghanistan ble utnevnt til hovedårsaken. Offisielt deltok 64 stater i boikotten av XXII-OL i sommer, selv om de fleste av dem gikk til start i Moskva. Alt dette ble en anledning, som fire år senere førte til at USSR-teamet ikke deltok i neste sommer-OL som ble holdt i Los Angeles, USA.
Det faktum at Sovjetunionets atleter ikke vil være med på lekene i XXIII sommer-OL ble offisielt kunngjort tre måneder før starten. De umiddelbare årsakene var avslag fra den amerikanske regjeringen til å gi skriftlige sikkerhetsgarantier til idrettsutøvere fra sosialistiske land. I tillegg slapp ikke amerikanerne skipet "Georgia" inn i landet, som skulle bli den flytende basen til den sovjetiske delegasjonen. Da krevde USA at listen over alle idrettsutøvere ble gitt til ambassaden, selv om det ifølge de olympiske reglene ikke ble gitt noen visum for dem, og Aeroflot ble nektet charterfly for transport av olympiere.
De sosialistiske landene ble med i boikotten, unntatt Kina og Jugoslavia. I tillegg til dem ble OL på eget initiativ boikottet av Iran og Libya. Som et alternativ til sommerlekene i 1984 i seks sosialistiske land ble det avholdt konkurranser under det generelle navnet "Friendship-84", der idrettsutøvere fra 50 land deltok.
