Freestyle wrestling er en konkurranse fra to utøvere. Hver av utøverne prøver å legge den andre på skulderbladene eller vinne ved hjelp av andre teknikker (griper, kaster, kupp, feier og skritt).
For wrestling-konkurranser i freestyle arrangeres et spesielt firkantet teppe, siden er åtte meter. Kostymer fra deltakerne består av elastiske strømpebukser av rødt eller blått, badebukser og bryting. Brytingsko er laget myke, uten hæler og forskjellige metalldeler.
På teppet gjør atleter alt for å vende motstanderen på ryggen og skyve skulderbladene til teppet. Poeng deles ut for å holde mottakelser, du kan vinne teknisk, det vil si å ha en stor mengde poeng. Brytere under konkurransen tar tak i og utfører trinnene. For dette formålet, i båsene, brukes omkretser og griper med hender og føtter. Kampen varer fem minutter. Hvis ingen i løpet av denne tiden er på skulderbladene og ikke får tre poeng for aktive handlinger, legges ytterligere tre minutter til. Og så videre til en vinner er bestemt. I løpet av kampen kjørte et lag med dommere poeng og seier.
Idrettsutøvere er delt inn i vektkategorier. Siden 1928 er det opprettet en regel - en deltaker fra ett land i hver vekt. Taperen blir eliminert fra kampene.
Freestyle-bryting ble først inkludert i sommer-OL 1904 i St. Louis (USA). Da var alle deltakerne (42 personer) representanter for dette landet. Europeerne godtok ikke umiddelbart denne typen kamp, så det var ikke ved neste OL.
Men så kom denne idretten godt inn i sommerspillprogrammet. Reglene for konkurransen endret seg, men deltakelse fra de fleste utøvere fra bare ett land var ikke lenger tillatt. Russland har opprettet et eget lag med freestyle wrestlers for å delta i OL i 1996.
I 1980 ble kvinners fristilbryting anerkjent, og ved de olympiske leker dukket hun opp i 2004 i Athen. Dette var den tredje kvinnelige striden etter Taekwondo og Judo.
I dag er det idrettsutøvere fra USA, Russland, Aserbajdsjan, Iran, Tyrkia og Georgia som leder verden rundt i freestyle-bryting.