De femte (vinter) olympiske leker ble arrangert i 1956 i Cortina d'Ampezzo (Italia) fra 26. januar til 5. februar. 942 idrettsutøvere deltok i dem, hvorav 146 kvinner, fra 33 land. I år debuterte USSR-teamet (53 utøvere) på lekene, noe som radikalt endret maktbalansen. Totalt ble det avholdt 245 konkurranser i 5 idretter, skirace-programmet ble endret og utvidet. Så i stedet for 18 km-løpet, gikk skirenn på 15 og 30 km. Kvinner kjempet om gull i 3x5 km stafett.
Allerede på 1920- og 30-tallet var Cortina d'Ampezzo et ganske kjent senter for vintersport. Her ble det avholdt mesterskap innen ski og ski. Denne feriestedet nominert til OL i 1940.
Byen i begynnelsen av lekene har endret seg fullstendig. Et vakkert moderne stadion med 4-lags tribune ble reist, og det ble utarbeidet en alpin fartsbane for skøyteløpere. De bygde også et nytt springbrett (80 moh) - ifølge deltakerne i konkurransen, en av de beste i verden.
For første gang i år ble det laget en olympisk ed av en av utøverne på vegne av alle deltakerne i lekene (dette ble gjort av italienske Juliana Chenal-Minuzzo). TV-sending av slike konkurranser ble også gjennomført for første gang.
Som allerede nevnt, forandret utøverne i Sovjetunionen radikalt maktbalansen i deres favør. De opptrådte i alle konkurranser bortsett fra boble og kunstløp. Det første gullet i 10 km skirenn for Sovjetunionen ble tjent av L. Kozyreva, og andre- og tredjeplassene ble også delt av sovjetiske skiløpere. I stafetten vant det sovjetiske laget sølv, og da vant de finske skiløperne. Våre idrettsutøvere var også de første vinnerne av olympiske leker fra ikke-skandinaviske land - Pavel Kolchin introduserte 3 priser i skattkammeret til USSR-landslaget - 1 gull og 2 bronsemedaljer.
I menns skikjøring var kampen relativt jevn. Nordmenn, finnere, svensker og utøvere fra Sovjetunionen mottok en høyeste pris. Den beste i hoppbakken var Finn L. Hüvärynen (81 og 84 m), som øvde den nye hoppteknikken, og i skiskytteren feiret S. Stenersen fra Norge seieren. Den alpine konkurransen ble selvsagt dominert av den østerrikske A. Seiler, etter å ha vunnet alle 3 typer konkurranser.
Når det gjelder den viktigste sensasjonen av VIII vinter-olympiske leker, presenterte sovjetiske idrettsutøvere den for publikum. Nordmennene, som var hode og skuldre over alle i 1952, nøyde seg med bare to sølvpriser. Idrettsutøvere fra Sovjetunionen var bedre denne gangen: De beviste en ny verdensrekord (40, 2 s) og “gull” av E. Grishin i en avstand på 500 m, i tillegg til to verdensrekorder (og, selvfølgelig, 2 gullmedaljer) på en avstand på 1500 m alle de samme Grishin og Yu. Mikhailov. OL-rekorden i en avstand på 5000 m ble satt av vår B. Shilkov. Nordlendingene feiret seieren bare en gang - på 10.000 m (1. plass ved svensken S. Erickson).
I bobsleden (deuce) mottok italienere sølv- og gullpriser, på firere ble "gullet" vunnet av sveitserne, og Italia var fornøyd med andreplassen. Kunstløpere fra USA ble forkjempere i single kunstløp, fra Østerrike i double-programmet.
Hockeyspillere fra USSR-landslaget slo selvsagt alle sine rivaler og ble mester for de olympiske leker, og de uovervinnelige kanadierne var fornøyd med bare tre plasser, og ga ut USA foran (de tapte 1: 4 til amerikanerne).
Som et resultat tok USSR i den samlede stillingen den første linjen - 104 poeng og 16 medaljer (7-3-6), Østerrike tok andreplassen - 66, 6 poeng og 11 medaljer (4-3-4), Finland tok tredjeplassen - 57 poeng og 6 medaljer (3-3-1).