Hellas var fødestedet til de gamle olympiske lekene. I 1986 ble de første moderne olympiske leker holdt der, og i 2004 ble XXVIII sommer-OL holdt i Athen. Maskotene på lekene var de gamle greske dukkene Athena og Phoebus, oppkalt etter de olympiske gudene.
Åpningsseremonien ble holdt på Olympiastadion. I løpet av den første delen av showet var feltet en enorm innsjø som forestillingen fant sted, deretter ble vannet senket, og paraden til de deltakende landene begynte, som endte med flaggheving, belysning av den olympiske flammen og festlig fyrverkeri.
For første gang deltok representanter for 202 land i OL, inkludert Afghanistan, som kom tilbake til den store konkurransen etter å ha savnet OL i Sydney. Athen tok i mot 11.099 utøvere - det største antallet på den tiden. Programmet inkluderte konkurranser i 28 idretter, inkludert wrestling for kvinner og sabel-fekting, som ble arrangert for første gang.
Det russiske laget ved OL i 2004 tok tredjeplassen i den uoffisielle lagstevnen, og tapte for lagene i USA og Kina. Utøverne våre hadde 27 gull, så mange sølvmedaljer og 38 bronsemedaljer. Idrettsutøvere brakte flest medaljer til det russiske laget. Idrettsutøverne Tatyana Kotova, Irina Simagina og Tatyana Lebedeva ble spesielt utmerket i langhoppturneringen. På den rytmiske turneringsturneringen ble gull og sølv vunnet av Alina Kabaeva og Irina Chashchina. Gymnast fra Ukraina Anna Bessonova mottok en bronsepris.
Athen-lekene var ikke uten skandaler. Den berømte judokaen fra Iran Arash Miresmaeli nektet å konkurrere med den israelske motstanderen Ehud Vak og ble diskvalifisert. Han forklarte sin handling ved å være solidarisk med lidelsene til folket i Palestina og ble helten i sitt land.
Dopingskandaler begynte allerede før den offisielle åpningsseremonien. De første ofrene var to greske atleter - Konstantinos Kenteris og Ekaterina Tanu. Den russiske friidrettsutøveren Irina Korzhanenko ble fratatt en gullmedalje i skudd satt, i forbindelse med resultatene fra analysen, og ble inhabil i livet.
