De olympiske leker har alltid blitt et landemerke i sportsverdenen. Sommer-OL 1976 var intet unntak. Etter antall deltakere og antall vunnet priser ble de en av de mest representative. Sikkerhetstiltakene som ble tatt etter minneangrepet ved forrige OL i München var også imponerende.
Sommer-OL 1976 ble holdt i Montreal, Canada. Det ble åpnet som sjef for landet, dronning Elizabeth II, og hele kongefamilien var til stede på åpningsseremonien. Rekordmange idrettsutøvere deltok i konkurransen - 7121 utøvere fra 121 land. Ikke uten politiske demarkier - 29 afrikanske land forlot OL for å protestere mot den nylige kampen til det sørafrikanske Rugby-landslaget på New Zealand.
Den olympiske flammebelysningsseremonien var veldig interessant: fakkelen som ble brakt til Athen ble overlevert til en kanadisk friidrettsutøver, som tente bål i en skål på stadion. Etter det gjorde en spesiell elektronisk enhet flammepartiklene til elektrisitet og deretter til radiobølger. Signalet ble mottatt i Montreal, hvor det igjen ble konvertert til brann.
OL i Montreal har blitt det dyreste i historien med tanke på kostnadene ved spillene; de brukte 5 milliarder dollar på det. Når det gjelder dagens kurs, er dette rundt 20 milliarder. Byen betalte gjeldene sine for olympiaden frem til 2006. Med tanke på terrorangrepet ved OL i München i 1972, som kostet elleve medlemmer av det israelske teamet og en tysk politibetjent, ble det iverksatt svært alvorlige sikkerhetstiltak. Over 20 tusen mennesker var involvert i støtten.
OL i 1976 var en triumf for landslaget i Sovjetunionen, som vant 49 gull, 41 sølv og 35 bronsemedaljer. Andreplassen gikk også til landet i den sosialistiske leiren, idrettsutøvere fra DDR vant 40 gull, 25 sølv og 25 bronsepriser. Amerikanske olympiere kom på tredjeplass med 34 gull, 35 sølv og 25 bronsemedaljer. Totalt vant representanter for tjue land medaljer. Prestasjonen til det kanadiske laget viste seg å være uventet svak; eierne av spillene vant ikke en eneste gullmedalje.
Resultatene fra denne olympiaden blir evaluert på en annen måte. På den ene siden demonstrerte atleter nok en gang dyktighet og styrke, og satte mange nye verdensrekorder. På den annen side følte de seg veldig ukomfortable under den strenge beskyttelsen av sikkerhetspersonell. Seerne ble veldig irritert over den obsessive reklamen, som arrangørene prøvde å dekke store utgifter med. Til tross for alle disse ulykkene, er sommer-OL i Montreal over og vil for alltid gå ned i OL-bevegelsens historie.