OL i 1906 i Athen viste seg å være ekstraordinært, da arrangørene ikke overholdt kravet om en tradisjonell fire-års pause mellom spill. Av den grunn ble ikke OL engang offisielt anerkjent av Den internasjonale olympiske komité.
Lekene i 1906 ble holdt til ære for tiårsdagen for det første OL, som også fant sted i Athen. For ytterligere å understreke forbindelsen mellom de to arrangementene, valgte arrangørene av OL den samme konkurranseordningen som i 1896. For det meste ble det avholdt konkurranser på Marble Stadium.
Først, da et forslag kom fra Hellas om å være vertskap for OL i 1906, ga IOC ikke et kategorisk avslag. Fakta er at på den tiden hadde prestisjen for de olympiske lekene falt, og publikum viste ikke lenger sin tidligere interesse for dem. For å forhindre den endelige kollaps av OL-bevegelsen, var det nødvendig å iverksette tiltak, og det var ikke lenger mulig å vente til 1908. Og selv om IOC senere nekter å anerkjenne OL i 1906, vil det bli kalt frelsen av spillene, som gjorde det mulig å returnere publikum og spesielt idrettsutøvere til arrangementet, for å støtte bevegelsen og dens idé.
Vanskeligheten var også at OL, i følge tradisjonen, skulle arrangeres i forskjellige land i verden, men i 1906 var arrangementet planlagt arrangert i Hellas, noe som forårsaket misnøye for IOC-medlemmene. En eller annen måte, men 22. april ble den store åpningen av spillene holdt. Siden media ga mye oppmerksomhet til OL i 1906, ankom mange idrettsutøvere og gjester til Athen.
Arrangementet ble deltatt av rundt 900 idrettsutøvere fra 20 land, deriblant syv kvinner. I rammen av OL i 1906 ble det avholdt konkurranser i følgende idretter: vektløfting, gresk-romersk bryting, fekting, roing, seiling, svømming, dykking, friidrett, benk- og kuleskyting, sykling og tennis. Siden IOC ikke anerkjente OL i 1906, var dessverre alle prisene mottatt av deltakerne ugyldige og ble ikke tatt i betraktning i fremtiden.
Avslutningsseremonien til OL ble holdt 2. mai. Etter arrangementet ble resultatene diskutert i lang tid i forskjellige land, noe som økte den offentlige interessen for spill betydelig. Dette ble spesielt merkbar under OL i 1908 i London, hvor mer enn 2000 idrettsutøvere deltok.
