De olympiske leker, som ble holdt i Athen i 1896, var de første kampene knyttet til den moderne olympiske bevegelsen. På mange måter skilte de seg fra sportskonkurransene som er organisert i vår tid, siden den gang de viktigste tradisjonene for OL ennå ikke var dannet.
Spørsmålet om gjenopplivingen av de olympiske leker ble flere ganger diskutert i forskjellige land, men denne ideen ble realisert bare takket være innsatsen fra franskmannen Pierre de Coubertin, som opprettet IOC i 1984. Det var opprinnelig planlagt å holde arrangementet i 1900, men arrangørene fryktet at etter seks års ventetid, ville interessen for spill forsvinne, og deres holdning ville være meningsløs. Ved valg av arena for OL ble flere byer vurdert, men til slutt ble Athen valgt for å understreke forbindelsen mellom den moderne bevegelsen og den gamle.
Åpningsseremonien ble holdt 6. april. Hun, som i vår tid, inkluderte en kort tale av statssjefen der kampene ble holdt, samt utførelsen av den olympiske hymnen. Men det er forskjeller: spesielt i 1896 var det fremdeles ingen ed om idrettsutøvere. 241 personer fikk delta i OL, og det var ingen kvinnelige idrettsutøvere blant dem. Konkurransen fant sted i 9 idretter: friidrett, skyting, gymnastikk, gresk-romersk bryting, svømming, sykling, vektløfting, tennis og fekting.
På de olympiske leker i Athen har idrettsutøvere ennå ikke bestemt seg for å dele seg etter nasjonalitet, så IOC-medlemmer måtte finne ut hvilket av de fjorten deltakende land som vant medaljer i en bestemt idrett mange år senere. Problemet var også at blandede lag deltok i tenniskonkurranser. I tillegg hadde noen idrettsutøvere statsborgerskap i ett land, men bodde faktisk i et annet. Likevel var det delvis mulig å komme til enighet og dele ut medaljene, selv om det fortsatt er kontroversielle spørsmål.
Til grekernes store ulykke, ved OL 1896, var de første stedene hovedsakelig okkupert av utlendinger. Amerikanerne vant gull i trippelhopp- og diskoskastkonkurransene, så vel som i 100- og 400 meter-løpet, franskmannen Paul Masson vant sprintløpet og i sykkelrittet 2000 og 10000 meter. Blant de tunge utøverne viste engelskmannen Launceston Elliot og dansken seg som de beste. Viggo Jensen. Tyskere scoret i bryting og turnkonkurranser, og ungareren Alfred Hayosh vant i svømmekonkurranser. Grekerne vant medaljer for seier i løping, skyting fra en revolver og hærrifle og i folieinnhegning. Tenniskonkurranser ble vunnet av et blandet anglo-tysk lag.
